Den søte mandelen (Prunus dulcis) er et frukttre som blomstrer med lyserosa blomster i april og gir hagen en tydelig vårfølelse. Fruktene ligner i begynnelsen små grønne ferskener, men fruktkjøttet er tørt og uspiselig. Kjernen i midten av frukten er en spiselig mandel som kan brukes direkte eller i baking.

Treet trives best i full sol og i næringsrik jord. Det bør vannes og gjødsles regelmessig i vekstsesongen for å sikre sunn vekst og fruktsetting. På grunn av det danske klimaet anbefales dyrking i drivhus eller på et beskyttet sted, for eksempel ved en sør- eller vestvendt mur, for å beskytte det mot frost og soppsykdommer.

Den søte mandelen har en bredkronet vekstform og kan nå en høyde på 2–4 meter og en bredde på 3–4 meter. Bladene er avlange og grønne, og blomstene er hvite til lyserosa. Fruktene modnes vanligvis i september.

Sachalin-kirsebæret, også kjent som Prunus sargentii, er et middels stort, løvfellende tre som utvikler en bred, vaseformet krone. Med alderen får treet en mer utbredt og flerstammet struktur, noe som gir det et karakteristisk og naturlig utseende i hagen.

Bladene er middels store og avlange med en tydelig spiss. De springer ut i en mørk bronserød tone, blir senere friskgrønne og avslutter sesongen med intense røde og oransjerøde høstfarger. Den glatte, rødbrune barken med lyse korkpunkter blir mørkere over tid og får markante, tverrgående striper.

Treet blomstrer rikelig i april og første halvdel av mai med store, lyserosa blomster som ofte vises før løvsprett. Fruktsetting forekommer sjelden, men små svart-røde bær kan observeres enkelte år.

Sachalin-kirsebæret trives best i sol til halvskygge og foretrekker en næringsrik, godt drenert jord. Det tåler mange jordtyper, men bør ikke plantes der vann blir stående. På tung leirjord kan jorden løsnes og berikes med grus eller sand for bedre drenering.

Treet egner seg som solitærplante i hager, parker og alléer, hvor det kan fremheves som et dekorativt element. I etableringsfasen anbefales det å binde treet for å sikre stabil vekst.

Den pilebladede pæren 'Pendula' er et lite tre som kjennetegnes av sin hengende og utbredte krone. Den blir ofte podet på stamme, noe som gir en tydelig stammehøyde og en krone som utvikler seg fra rund til parasoll- og senere takformet.

Bladene er smale og dekket med fine, myke hår som gir en sølvgrå tone om våren og senere en grågrønn farge. Løvet minner om bladene til pil eller oliventrær og bidrar til et lett og elegant uttrykk. Om høsten får bladene subtile lysegule nyanser, og løvfallet skjer sent på sesongen.

Barken er i begynnelsen sølvhvit på grunn av de mange fine hårene, men blir grå og får sprekker med alderen. I april og mai blomstrer treet med hvite til kremhvite blomster med rødlige støvbærere, som er arrangert i skjermer og har en lett søtlig duft.

Etter blomstringen kan det dannes små grønnbrune frukter som ikke er spiselige, men som noen ganger tas av fugler etter frost. Treet trives best i full sol og i normal, godt drenert hagejord. Det er vinterherdig, vindtolerant og tørkebestandig når det er etablert.

Den pilebladede pæren brukes ofte som solitærtre eller i små grupper, der det lyse løvet og den hengende veksten gir kontrast og struktur til beplantningen.

Det hengende morbæret, botanisk kjent som Morus alba 'Pendula', er et prydtre med en karakteristisk hengende vekstform. Treet utvikler en bred krone med nedhengende greiner som gir et elegant og rolig uttrykk i hagen.

Bladene er hjerteformede og mørkegrønne, noe som skaper en tett og dekorativ bladmasse om sommeren. I mai og juni blomstrer treet med små hvite blomster, som senere på sensommeren kan etterfølges av lyse, hvite frukter.

Treet trives best i full sol og i vanlig, næringsrik hagejord. Det vokser moderat og når vanligvis en høyde på omtrent 3 meter og en bredde på omtrent 2 meter, noe som gjør det egnet for middels store hager eller som et solitærtre i parker.

Det hengende morbæret er moderat vinterherdig og krever bare begrenset stell, noe som gjør det til et praktisk valg for hageeiere som ønsker et dekorativt tre med naturlig, hengende uttrykk.

Den vanlige villapfel (Malus sylvestris) er et moderat voksende tre med en naturlig utbredt og bred krone. Arten er hjemmehørende i Danmark og kjennetegnes av sin store robusthet og evne til å trives i mange jordtyper, også der jorden tidvis er fuktig.

Bladene er små, ovale og friskgrønne med lysegule høstfarger. Unge skudd er brungrønne, mens eldre stammer utvikler en gråbrun, skorpet bark som kan flasse av i små flak.

Om våren er treet dekket av mange små hvite til rosafargede blomster som tiltrekker nyttedyr. Senere utvikles små, ovale gulgrønne frukter på 3–4 cm som har en sur smak. Fruktene kan brukes til gelé eller syltetøy og tjener som mat for fugler i vintermånedene.

Treet trives best i full sol eller halvskygge og krever ingen spesielle vekstforhold. Det kan plantes enkeltvis, i grupper eller som en del av en vindskjermhekk, hvor dets vindfasthet og naturlige form kommer til sin rett. Ved planting anbefales det å bruke støtte de to første sesongene for å sikre god etablering.